Ja no har det jaggu gått hett føre seg her i huset! Var nesten så gale at vi holdt på å kalle inn forsterkninga frå Afghanistan.
Det byrja fyrst med at dokke veit kem tok ifrå meg telefonen når eg skulle bruke den. Høyrest kanskje ikkje så gale ut, men alle detalja må fram: eg hadde avtalt med Olav at eg skulle ringe han kl 12 søndags kveld (norsk tid). Ditta hadde eg lenge tenkt å gjere men det har aldri passa, og no var plana klar. Så var eg med Dave for å hente noko han hadde kjøpt en eller anna plass langt vekke. Eg ga han grei beskjed om at eg måtte vere heime igjen til kl 5 (Nebraska tid). Jada, vi kom heimatte kl 16:45, så eg hadde litt tid på meg. Eg henta telefonkortet og tok telefonen, og berre venta på at Olav skulle komme heim te seg så eg kunne ringe. Men kem andre enn dokke veit kem, kjeme og seie at sida eg ringte tidligare på dagen(til mamma og dei) så hadde eg ikkje rett på å ha telefonen meir den dagen. Så hon tok frå meg telefonen for å ringe systra si, som tar ei heil evighet! Hon hadde hatt heile pokkers dagen på å ringe hon, og dei har berre en time tidsforskjell! Ka va probleme me å vente en liten time så eg kunne ringe fyst? Neida, så lite egoistisk ekje hon. Så det endte opp med at eg ikkje fekk ringt, for det vart for seint når ho endeleg var ferdig. Faen heller (unnskyld språket) men eg har no fått nok av råttent bortskjemte små drittunga.
Og seinare på dagen rauk hon ihop med Dave. Den krangelen gidde eg ikkje å gå i detalja om men det var den som nærma seg innrykkninga frå Afghanistan. Roping og skriking og slamring med skuffe og skap og tåre og kjefting og ja gudane vete kva meir. Eg og Chuck hadde full underholdning her vi satt på stua, medan krigen tok sted på rommet mitt. Ja folkens, eg får no vel seie: eg er ein smule glad vi bur uti hutiheiti, ellers hadde vel purken troppa opp på døra og spurt om kem vi prøvde å drepe.
Så der var ei lita oppdatering på paradislivet i Nebraska; fortsettelse følger sikkert... Hehe
(Og forresten, i dag så klarte dokke veit kem å ødelegge dataen sin. Knuste skjermen eller noko. Det er vel sånt som skjer med folk som ikkje er snille med andre folk, eller?)
Og for dei som er interressert så har eg nettopp vore og jogga/gått tur i fineveiret. Det er begynt å bli ganske gode temperaturar her no ja :)
Det byrja fyrst med at dokke veit kem tok ifrå meg telefonen når eg skulle bruke den. Høyrest kanskje ikkje så gale ut, men alle detalja må fram: eg hadde avtalt med Olav at eg skulle ringe han kl 12 søndags kveld (norsk tid). Ditta hadde eg lenge tenkt å gjere men det har aldri passa, og no var plana klar. Så var eg med Dave for å hente noko han hadde kjøpt en eller anna plass langt vekke. Eg ga han grei beskjed om at eg måtte vere heime igjen til kl 5 (Nebraska tid). Jada, vi kom heimatte kl 16:45, så eg hadde litt tid på meg. Eg henta telefonkortet og tok telefonen, og berre venta på at Olav skulle komme heim te seg så eg kunne ringe. Men kem andre enn dokke veit kem, kjeme og seie at sida eg ringte tidligare på dagen(til mamma og dei) så hadde eg ikkje rett på å ha telefonen meir den dagen. Så hon tok frå meg telefonen for å ringe systra si, som tar ei heil evighet! Hon hadde hatt heile pokkers dagen på å ringe hon, og dei har berre en time tidsforskjell! Ka va probleme me å vente en liten time så eg kunne ringe fyst? Neida, så lite egoistisk ekje hon. Så det endte opp med at eg ikkje fekk ringt, for det vart for seint når ho endeleg var ferdig. Faen heller (unnskyld språket) men eg har no fått nok av råttent bortskjemte små drittunga.
Og seinare på dagen rauk hon ihop med Dave. Den krangelen gidde eg ikkje å gå i detalja om men det var den som nærma seg innrykkninga frå Afghanistan. Roping og skriking og slamring med skuffe og skap og tåre og kjefting og ja gudane vete kva meir. Eg og Chuck hadde full underholdning her vi satt på stua, medan krigen tok sted på rommet mitt. Ja folkens, eg får no vel seie: eg er ein smule glad vi bur uti hutiheiti, ellers hadde vel purken troppa opp på døra og spurt om kem vi prøvde å drepe.
Så der var ei lita oppdatering på paradislivet i Nebraska; fortsettelse følger sikkert... Hehe
(Og forresten, i dag så klarte dokke veit kem å ødelegge dataen sin. Knuste skjermen eller noko. Det er vel sånt som skjer med folk som ikkje er snille med andre folk, eller?)
Og for dei som er interressert så har eg nettopp vore og jogga/gått tur i fineveiret. Det er begynt å bli ganske gode temperaturar her no ja :)
2 kommentarer:
Hehe.. e vell beire å komme heim til dine snille lisjebrora;)
hust a bad, bad day.. Kan heller takast annet sted annen tid;)
Legg inn en kommentar